Og hva var kampen? Ifølge styret ved stiftelsen i New Jersey, spilte gyldigheten av tidligere liv ingen rolle. Så ved å nedlegge en kjennelse, forsøkte de å forby enhver diskusjon om emnet. Hvorfor? Fordi, hvis du ønsket etablissementets velsignelse, snakket du ikke om noe som ikke kunne beskrives som et fysisk fenomen.
Om det var den rådende tenkemåten i 1950, se på en mye eldre kamp, som går helt tilbake til Roma i det fjerde århundret. Frem til dette, var tidligere liv allment kjent. Alle levde mer enn en gang, og alle visste det.
Så hva endret seg? Den romerske keiseren Konstantin hadde en visjon på slagmarken, og tilskrev sin seier til en nyfunnet tro på kristendommen. Plutselig gikk kristendommen fra å være en forfulgt kult, til den offisielle statsreligionen i det romerske keiserriket. Det var imidlertid en byttehandel. Keiseren ville ha noe igjen for det – og fikk det: De kristne biskopene forbød tidligere liv. Saken var ikke engang teologisk, den var politisk. Eller som historikerne forklarer det: «Kirken trengte dommedagssvøpen for å holde de troende på plass. Det var et overlevelsesspørsmål for kirken ikke å la en tro på reinkarnasjon få fotfeste blant sine tilhengere.»
Om du aldri har hørt om Paulisianerne fra Trakia, Bogomilene fra Bulgaria, eller Patarenerne fra Balkan – det er fordi de alle var folk som sta holdt fast på sin viten om tidligere liv og ble slaktet for det. Det var slutten på tidligere liv i den vestlige verden.
Og det var også det LRH møtte da stiftelsens styre forsøkte å forby forskning i 1950. Som svar sa LRH simpelthen dette: «Dere kan ikke vedta resolusjoner om hva som er i menneskesinnet. Dere kan ikke beordre hva jeg skal undersøke!» Så dro han til før-kommunistiske Havanna, Cuba, vekk fra distraksjonene, for å fortsette forskningen, med Vitenskapen om overlevelse.
Og så kom LRHs gjennombrudd, som forklarte alle fenomenene observert i månedene før: «theta–MEST-teorien.» Han forklarte det på denne måten: «Theta er tanke, livskraft, élan vital, ånden, sjelen, eller en av de utallige andre definisjonene det har hatt i noen tusen år. Det fysiske universet ville være materie, energi, rom og tid (MEST). Så snart vi deler opp disse to entitetene, løser mange, frem til nå, komplekse problemer seg opp i enkelhet.»
